Den svensk-norske kvintetten Atomic (1999 – 2022) var for mange av oss lydsporet til en hel epoke. På en rekke konserter og en stor bunke plater stod dette bandet fram med en aldeles utrulig energi og sprelsk vitalitet – som nærmest definerte hva JAZZ var! Atomic har utvilsomt en posisjon som et av de helt store band i norsk jazzhistorie. Stor var derfor fortvilelsen hos mange jazzlyttere når de fem musikerne gikk hver til sitt.
Men snart skulle det vise seg at de tre norske musikerne ikke gjorde akkurat det. Istedenfor å gå hver til sitt, fant de ganske snart sammen igjen. Her var det fremdeles mye ugjort! De kaller bandet CIMOTA. Det er Atomic bakvendt og forteller vel ganske mye om hvilken arv de fører videre.
De fikk med seg trompeteren Eyvind Lønning og saksofonisten Espen Reinertsen. De to har i flere år spilt sammen i duoen Streifenjunko. Der har de utvikla et telepatisk samspill der de utnytter instrumentenes lydpotensial. Men kan dette passe i et Atomic-idiom, vil sikkert mange lure på. Ja, absolutt! Gode musikere tilpasser seg, og gode musikere har mer enn ett sett med uttrykk.
Men sjøl om CIMOTA er Atomic bakvendt, er ikke dette en Atomic-kopi, men med de tre musikerne fra Atomic om bord vil vi nødvendigvis (og heldigvis, vil mange utbryte!) kjenne igjen eimen og stemningen fra en Atomic-konsert.
«Nå er jeg frelst, og Europa har fått et nytt band å heise opp i stanga»Arild R. Andersen
CIMOTA har ikke spilt mange konserter; en av de første var på Kafé Hærverk i Oslo høsten 2024. Jazzskribenten Arild R. Andersen anmeldte konserten på Jazzforums hjemmeside. Han var noe spent på forhånd, men etter hvert kapitulerte han helt: «De som liker midtstrømsjazz med nogo attåt, ja, med veldig mye attåt, har kommet til riktig sted». Og han avslutter med: «Nå er jeg frelst, og Europa har fått et nytt band å heise opp i stanga».
